Tid For Tanke del 2: Syndefallet

Denne gangen handler det om selve problemet. Det nytter ikke å si at Jesus frelser oss hvis man ikke forstår hva vi skal frelses fra.

Tillegg til talen:
Det ble en fin diskusjon etterpå, og noe vi snakket endel om var hvordan kan gode og snille ikke-kristne gå fortapt mens slemme kristne får komme til Himmelen.

La meg svare litt mer gjennomtenkt på det: Selve essensen i denne delen av Tid For Tanke er å fortelle at det dreier seg ikke om hva du gjør, men om hva du er. Syndefallet har ødelagt menneskets natur. Denne naturen gjør oss ute av stand til å overleve i Himmelen uansett hvor mange gode gjerninger vi gjør på jorda. Det er ikke slik at alle mennesker i utgangspunktet skal til Himmelen og at Gud stenger de slemme ute. Utgangspunktet er omvendt: På grunn av syndefallet er alle mennesker fortapt. Gud er "allergisk" mot synd og kan overhode ikke ha synd i Himmelen. Det går bare ikke. For å komme tilbake til Gud (løsningen) må vi rett og slett forvandles. Vi må skifte natur, og dette skiftet er ikke noe vi kan få til med gjerninger av noe slag.

Men når Gud forvandler oss, vil det skje noe med oss, og vi får lyst til, helt frivillig, å gjøre gode gjerninger. Det er altså ikke gode gjerningene som er løsningen, det er løsningen som fører til gode gjerninger.

Jeg kommer nærmere inn på dette i siste del av TFT.

Bibeltekster som snakker om vår syndige natur ("kjøttet" er tidligere oversatt med "naturen/vår syndige natur"):

• Ef. 2, 3:
  • Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen under Guds vrede, vi som de andre.
• Rom. 7, 14-23
  • Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er et menneske av kjøtt og blod, solgt som slave til synden. For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene.
• Rom. 8, 5-8
  • De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.
• Gal. 5, 17
  • For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil.

(På grunn av copyright legger jeg ikke ut noe mp3 av "Skorpion")